Tirsdag 10. april. Ja, dette ble litt av en kveld! Vi ankom Old Trafford med tog rett før kl. 19.00 og så med en gang at politistyrken var mye større enn vanlig. Vanligvis går man hvor man vil, men nå hadde politifolk med hunder og ridende politi tatt oppstilling slik at man ble sluset inn i en trang flaskehals, sikkert for å unngå Roma-fansen som fortsatt stod utenfor området ved Megastore. Vi kom litt vekk fra hverandre i menneskemylderet, og Frank stod i nesten første rekke da United- og Roma-fans begynte å kaste baguetter og appelsiner(!) på hverandre. Plutselig kom steiner på størrelse med tennisballer susende gjennom lufta, sammen med colabokser og knallskudd fra Roma-fansen. Frank forholdt seg rolig, og unngikk glefsende politihunder og politi med skjold og batonger.

Stine Marie var lenger bak, men så steinene og hørte smellene fra knallskuddene, men skjønte ikke hva det var. Folk rundt henne ropte ”Oh no, no” da bråket begynte, og alle begynte å presse bakover. Stine Marie tenkte at her var det best å komme seg unna, med bilder i hodet av folk som tråkker hverandre ned og politi som slår på alt som rører seg, og kom seg inn på en parkeringsplass, der sikkerhetsfolkene kom med gråtende kvinner og barn. Etter å ha ventet noen minutter, og ingen ting mer skjedde, kom Stine Marie frem fra skjulestedet sitt og ble gjenforent med Frank.

Fotballkampen ble en mer positiv opplevelse, sett med Uniteds øyne. At dette var samme lag som tapte mot Portsmouth, skulle man ikke tro. Arbeidshestene jobbet hardere enn vanlig, og artistene underholdt desto mer, og målene bare strømmet på. Atmosfæren var helt utrolig, spesielt første omgang. Vi sang og ropte, til og med Frank sang, og det sier sitt om hvor bra kampen var. ”The famous Man United went to Rome to see the Pope, The famous Man United went to Rome to see the Pope, The famous Man United went to Rome to see the Pope. And this is what he said: F**k off!”     

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende